Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 23 470 | 0,878 | 25 106 | -1636 | -33,5 |
| Grunnskole | 19 633 | 1,151 | 21 272 | -1639 | -33,5 |
| Barnehage | 13 004 | 1,167 | 13 916 | -912 | -18,7 |
| Kommunehelse | 4 162 | 0,946 | 4 923 | -761 | -15,6 |
| Sosial | 3 779 | 0,796 | 4 303 | -524 | -10,7 |
| Barnevern | 3 191 | 0,892 | 2 912 | +279 | 5,7 |
| Administrasjon | 4 440 | 0,986 | 6 223 | -1783 | -36,5 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
4,9 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
10,6 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
80,7 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
5,8 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Time: nesten alt under behov — barnevernet er anomalien, ikkje rausheita
Time omstiller seks av sju store tenester under behovsnivå og avstår frivillig allmenn eigedomsskatt. Den einaste sektoren klart over behov er barnevern (+5,7 mill kr i 2025) — men det er STRUKTUR, ikkje sløsing: eit lite, ressurskrevjande og tilsynsmessig sårbart fagmiljø med dokumentert lovbrot i 2020.
Time er ein jærsk vekst- og landbrukskommune utan finansfond og utan allmenn eigedomsskatt — eit borgarleg, ideologisk vald premiss som tvingar fram «omstilling» i tenestene. Behovskorrigert driv kommunen i 2025 administrasjon (−36,5 mill), pleie/omsorg (−33,5 mill) og grunnskule (−33,5 mill) djupast under behov, og fleire sektorar gjekk djupare frå 2024, noko som er konsistent med eit aldrande behov som stig samtidig som omstillingskravet vert trappa opp. Soliditeten (NDR 4,9 %, disp.fond 10,6 %) er driftsboren, ikkje finansboren — ingen energifond pyntar talet, og 2024 var eit botnår med netto driftsresultat på berre 2,2 mill kr; den reelle driveren bak innstramminga er gjeld (netto lånegjeld 80,7 %) og rente (5,2 %), ikkje skattesvikt. Under-behov-driften er ei blanding av villa effektivisering og reelt press: kommunens eigne kjelder viser venta meirforbruk 25–30 mill kr i 2024 og 7,4 mill kr meirforbruk i helse og velferd trass i 17 nye stillingar. Barnevernet er det einaste klare unntaket (+5,7 mill, aukande frå +3,9), men avviket er strukturelt — høg einingskostnad i eit lite miljø og styringssvikt som tilsynet i 2020 fann lovbrot på (manglande styringssystem og dokumentasjon, bvl. §§ 2-1 og 6-1) — ikkje lokal rausheit. Samstundes vernar kommunen barn/unge/psykisk helse: kommunehelse er den einaste sektoren der under-behov-avviket krymp (−19,0 → −15,6 mill).
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Kor stor del av under-behov-driften på pleie/omsorg og grunnskule (begge −33,5 mill) er villa effektivisering, og kor mykje er reell underdekning — sett opp mot det dokumenterte meirforbruket på 7,4 mill kr i helse og velferd trass i 17 nye stillingar?
- Skal kommunestyret styrkja barnevernets styringssystem og dokumentasjon — slik tilsynet i 2020 kravde — for å gjera ressursbruken meir treffsikker, framfor å lesa +5,7 mill kr over behov som eit kutt-tema?
- Når den frivillig avståtte allmenne eigedomsskatten matchar storleiken på omstillingskravet og gjeldsbyrda (netto lånegjeld 80,7 %), kva konkret skal dekkja gapet dersom fleirtalet held fast på å avvisa han?