Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 29 199 | 0,958 | 27 387 | +1812 | 21,3 |
| Grunnskole | 25 296 | 1,281 | 23 669 | +1627 | 19,1 |
| Barnehage | 15 063 | 1,165 | 13 898 | +1165 | 13,7 |
| Kommunehelse | 6 528 | 1,080 | 5 624 | +904 | 10,6 |
| Sosial | 5 379 | 0,698 | 3 776 | +1603 | 18,8 |
| Barnevern | 2 829 | 0,829 | 2 705 | +124 | 1,5 |
| Administrasjon | 7 376 | 1,087 | 6 863 | +513 | 6,0 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
6,0 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
33,4 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
111,1 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,5 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Tysvær: solid på papiret, men alle sju sektorer driver over behov — soliditeten er finansboren
Tysvær ser solid ut — disposisjonsfond 33,4 % og netto driftsresultat 6,0 % — men i 2025 ligger alle sju sektorer over behovsnivå. Tyngst er pleie og omsorg (+21,3 mill), fulgt av grunnskole (+19,1 mill) og sosial (+18,8 mill); deretter barnehage (+13,7 mill), kommunehelse (+10,6 mill), administrasjon (+6,0 mill) og barnevern (+1,5 mill). Kommunen erkjenner selv at driften «ikke er bærekraftig over tid».
Bildet er entydig: korrigert for utgiftsbehovet i inntektssystemet driver Tysvær samtlige sju sektorer over behovsnivå i 2025, med pleie og omsorg som klart tyngste driver (+21,3 mill, nær seksdoblet fra +3,6 mill i 2024). Dette er struktur, ikke sløsing — eldrebølgen (+30 % over 67 år mot 2034) presser PLO og kommunehelse, treghet i å bygge ned skolekapasitet når barnetallet faller (−10 % barn) løfter grunnskolen, og tung flyktningbosetting forklarer det fortsatt høye sosial-nivået (som riktignok faller fra +25,6 til +18,8 mill). Det avgjørende skillet er at soliditeten er finans-/fondsboren, ikke driftsboren: overskuddet dras opp av kraftutbytte (Haugaland Kraft 34,4 mill) og renteinntekter (32 mill) på store bankinnskudd, mens tjenesteområdene samlet går med merforbruk. Agenda Kaupang plasserer kommunen på «moderat høy effektivitet» med utgiftsbehov 4,9 % over snitt, så over-behov er en indikasjon på effektiviseringspotensial — men strukturelt forankret og ikke noe ostehøvelen alene løser. Risikoen er at gjelden fra ~1,5 mrd i investeringer 2026–2029 (Helsekvartal ~1 mrd) påløper nå, mens innsparingene fra TK 2030 ligger fram i tid og forutsetter at omstillingen faktisk gjennomføres.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Pleie og omsorg er nær seksdoblet over behov fra 2024 til 2025 (+3,6 til +21,3 mill) — hvilke konkrete grep i bemannings- og strukturmiksen, og i overgangen fra dyr institusjonsdrift til hjemmebaserte tjenester, legger kommunestyret til grunn før Helsekvartalet står ferdig?
- Når soliditeten er finans-/fondsboren og ledelsen selv advarer mot å lene seg på kraftutbytte og renter, hvor mye av disposisjonsfondet på 33,4 % vil kommunestyret binde til omstilling, og hvilket driftsresultat skal driften alene levere uten finansinntektene?
- Grunnskolen ligger +19,1 mill over behov samtidig som barnetallet faller −10 % mot 2034 — vil kommunestyret vedta en konkret plan for nedbygging av skolekapasitet og -struktur, eller aksepteres et varig høyere kostnadsnivå for å bevare den spredte skolestrukturen?