kommunetall.no
← Alle kommuner

Vefsn

Nordland · kommunenr 1824 · 13 481 innbyggere

Regnskapsår 2025 · revidert tall

Behovskorrigert avvik per sektor

Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.

Stolper over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået (petrol). Under = mindre (terrakotta). 1 500 750 0 -750 -1 500 Pleie og omsorg: +1032 kr/innb (13,9 mill kr/år) +1032 Pleie Grunnskole: +441 kr/innb (5,9 mill kr/år) +441 Grunnskole Barnehage: +593 kr/innb (8,0 mill kr/år) +593 Barnehage Kommunehelse: +684 kr/innb (9,2 mill kr/år) +684 Kommunehelse Sosial: +1360 kr/innb (18,3 mill kr/år) +1360 Sosial Barnevern: -458 kr/innb (-6,2 mill kr/år) -458 Barnevern Administrasjon: -35 kr/innb (-0,5 mill kr/år) -35 Administrasjon Avvik fra behovsnivå, kr per innbygger (2025)
over behovsnivå (bruker mer) under behovsnivå (bruker mindre)
Sektor Faktisk kr/innb Behovsindeks Forventet kr/innb Avvik kr/innb Avvik mill kr/år
Pleie og omsorg 34 587 1,174 33 555 +1032 13,9
Grunnskole 17 987 0,949 17 546 +441 5,9
Barnehage 12 125 0,967 11 532 +593 8,0
Kommunehelse 6 173 1,054 5 489 +684 9,2
Sosial 5 875 0,835 4 515 +1360 18,3
Barnevern 2 520 0,912 2 978 -458 -6,2
Administrasjon 6 399 1,020 6 434 -35 -0,5

Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.

Finansnøkkeltall

Netto driftsresultat

0,0 %

Anbefalt ≥ 1,75 %

Disposisjonsfond

7,9 %

Faresignal under 4 %

Netto lånegjeld

110,5 %

Landssnitt ≈ 88 %

Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.

Sykefravær blant kommunens ansatte

Legemeldt sykefravær

7,3 %

under landssnittet (7,7 %)

Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.

Verifisert dybdeanalyse

Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)

Vefsn: kraftbåren snuoperasjon — eldreomsorgen løftes mens oppveksten barberes

Vefsn snudde fra reelt underskudd i 2024 (alle tre handlingsregler brutt) til netto driftsresultat 0,0 % i 2025 — men handlingsrommet er kraft- og driftsbåret, ikke fondsbåret. Fem sektorer ligger over behov: sosial (+18,3 mill), pleie og omsorg (+13,9 mill), kommunehelse (+9,2 mill), barnehage (+8,0 mill) og grunnskole (+5,9 mill). Pleie og omsorg snudde fra −12,4 mill under behov til +13,9 mill over etter et villet 57-mill.-løft til eldreomsorgen.

Vefsns 2025-bilde er ikke et bredt utgiftsproblem, men én sammenhengende villet omprioritering: penger flyttes fra de tidligere romslige oppvekstrammene (grunnskole +20,4 → +5,9, barnehage +13,6 → +8,0) og en mager administrasjon til eldreomsorgen, der et 57-mill.-løft og institusjonsutbygging (Fredlundskogen, +8 plasser fra 2028) snudde PLO fra under til over behov — stikk i strid med Agenda Kaupangs anbefaling om å bygge NED institusjon. To av over-behov-sektorene er eksogent drevet og ikke styringssvikt: sosial (+18,3 mill) av flyktning-/Ukraina-bosetting og dyrtid (rettighetsforbruk), og kommunehelse (+9,2 mill) av tapt ressurskrevende-refusjon og ny legevaktsdrift etter at Vefsn sykehus mistet akuttfunksjon. Soliditeten er betinget: den hviler på kraftinntekter (~65,4 mill, 3,81 %) + inntektsutjevning + eiendomsskatt, ikke et finansfond, samtidig som institusjonskostnadene nå er bundet og barnevernets mindreforbruk (−6,2 mill) er sårbart fordi det skyldes unngåtte plasseringer med flagget oppsiderisiko. Det mest alvorlige kvalitetssignalet ligger ikke i kronebeløpene, men i internkontrollen i tildelingen — Statsforvalteren fant lovbrudd på forsvarlighet (hol. § 4-1) og forvaltningsrevisjonen avdekket manglende plan/dokumentasjon.

Tre spørsmål kommunestyret bør stille

  1. Er det riktig å bygge opp og binde ny institusjonskapasitet (Fredlundskogen, +8 plasser fra 2028) stikk i strid med Agenda Kaupangs anbefaling om å bygge ned institusjon og styrke hjemmebaserte tjenester — og hvilken fleksibilitet mister vi i PLO den dagen kraft- eller inntektsutjevningsbildet svekkes?
  2. Hvor robust er en snuoperasjon som hviler på kraftinntekter (~65,4 mill), statlig inntektsutjevning og eiendomsskatt fremfor et fritt fond, og hvilken beredskap har vi hvis barnevernets unngåtte plasseringer (−6,2 mill) slår inn samtidig som oppvekst allerede er kuttet 13 mill.?
  3. Hvilke konkrete tiltak settes inn mot internkontrollen i tildelingen — den svakeste lenken ifølge tilsynet (lovbrudd hol. § 4-1) og forvaltningsrevisjonen 2024 — slik at kvalitetssvikten i saksbehandling og dokumentasjon lukkes uavhengig av pengebruken?

Sammenlign Vefsn med andre kommuner →