Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 29 386 | 1,128 | 32 240 | -2854 | -33,1 |
| Grunnskole | 19 054 | 1,043 | 19 272 | -218 | -2,5 |
| Barnehage | 12 608 | 1,009 | 12 038 | +570 | 6,6 |
| Kommunehelse | 6 083 | 1,064 | 5 540 | +543 | 6,3 |
| Sosial | 5 726 | 0,888 | 4 799 | +927 | 10,8 |
| Barnevern | 2 313 | 1,006 | 3 282 | -969 | -11,2 |
| Administrasjon | 9 271 | 1,053 | 6 647 | +2624 | 30,4 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
9,0 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
2,8 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
92,6 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
9,4 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Vestvågøy: rik på papiret, tom buffer i hverdagen — administrasjonen er anomalien
Vestvågøy viser 9,0 % netto driftsresultat i 2025, men disposisjonsfondet er tappet til 2,8 % og lånegjelda er 92,6 % — soliditeten er driftsbåret, ikke finansbåret. Fire sektorer ligger over behov: administrasjon (+30,4 mill), sosial (+10,8 mill), barnehage (+6,6 mill) og kommunehelse (+6,3 mill). Administrasjon er den klart største og raskest voksende over-behov-posten — og den minst forklarte.
Tallene tegner et klassisk omstillingsbilde der struktur og levekår, ikke raushet, forklarer mønsteret. Det høye driftsresultatet på 9,0 % er en illusjon av handlefrihet: det er båret av midlertidige inntekter (skatt, flyktningtilskudd, korona) oppå en tom buffer og høy gjeld, og kommunedirektøren beskriver driften som ~100 mill over forsvarlig nivå etter et tiår med skjult underliggende underskudd. De omsorgstunge tjenestene drives stramt UNDER behov — PLO −33,1 mill og barnevern −11,2 mill — så her er det lite å hente uten forsvarlighetsrisiko, og barnevernet har allerede et dokumentert statlig lovbrudd som gjør under-tallet til underdekning snarere enn effektivitet. At sosial (+10,8) og kommunehelse (+6,3) ligger over behov er drevet av eldrebølge og levekår (frafall i vgs., barnefattigdom, 33 % overvekt blant ungdom, bosatte flyktninger utenfor arbeid) — faktorer kommunen i liten grad styrer. Den ekte anomalien er administrasjon (+30,4 mill, fra +17,5 i 2024): uforklart av kildene og voksende mens skole, SFO og kultur kuttes — en indikasjon på effektiviseringspotensial, ikke dokumentert sløsing, men det funnet som mest trenger en konkret dekomponering før neste kuttrunde treffer tjenestene.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Administrasjon ligger +30,4 mill over behov og vokser raskest av alle poster mens skole, SFO og kultur kuttes — kan kommunedirektøren legge fram en konkret dekomponering av administrasjonsfunksjonene som viser hvor mye av overforbruket som er liten-kommune-struktur versus realiserbart effektiviseringspotensial, før neste kuttrunde treffer tjenestene?
- Det høye netto driftsresultatet på 9,0 % er driftsbåret av midlertidige inntekter oppå et disposisjonsfond på bare 2,8 % og en lånegjeld på 92,6 % — hvilken konkret plan finnes for å bygge opp bufferen og redusere ROBEK-sårbarheten, gitt at nær enhver svikt kan utløse ny ROBEK-innmelding?
- Barnevernet ligger 11,2 mill under behov samtidig som Statsforvalteren i 2022 konstaterte at Lofoten barnevern ikke sikrer forsvarlig oppfølging av alle barn i fosterhjem — hvordan vil kommunestyret sikre at innsparingsregimet ikke presser denne tjenesten ytterligere, og at forsvarlighetsavviket faktisk lukkes?