Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 27 137 | 1,058 | 30 243 | -3106 | -51,0 |
| Grunnskole | 14 993 | 0,916 | 16 932 | -1939 | -31,9 |
| Barnehage | 9 443 | 0,840 | 10 020 | -577 | -9,5 |
| Kommunehelse | 4 962 | 1,027 | 5 348 | -386 | -6,3 |
| Sosial | 4 393 | 0,815 | 4 407 | -14 | -0,2 |
| Barnevern | 3 178 | 0,821 | 2 678 | +500 | 8,2 |
| Administrasjon | 6 568 | 0,976 | 6 160 | +408 | 6,7 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
3,3 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
4,9 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
120,1 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,3 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Frogn: på ROBEK-kanten — en driftsbåret balanse uten finansbuffer
Frogn er en mindre Akershus-kommune uten finansformue å gjemme seg bak, «faretruende nær ROBEK» med netto lånegjeld på 120,1 % og et tynt disposisjonsfond (4,9 %). Barnevern (+8,2 mill) og administrasjon (+6,7 mill) ligger over behov i 2025, mens de fire store velferdstjenestene drives under behov — påtvunget effektivisering, ikke raushet.
Det positive netto driftsresultatet (+3,3 %) skjuler en smal robusthet: soliditeten er driftsbåret, ikke finansbåret, for hele 2025-overskuddet (~55 mill) gikk til ekstra nedbetaling på en høy lånegjeld (120,1 %), ikke til buffer — det finnes intet energi-/finansfond. At pleie og omsorg (−51,0 mill), grunnskole (−31,9 mill), barnehage (−9,5 mill) og kommunehelse (−6,3 mill) alle drives under behovsnivå er ikke sløsing, men påtvunget/villet effektivisering i en ROBEK-nær kommune, finansiert på inntektssiden gjennom eiendomsskatt i opptrapping mot 4 ‰, gebyrøkninger (+9,4 %) og eiendomssalg (~30 mill). Snuoperasjonen fra et svakt 2024 er dermed inntektsbåret og utgiftsdisiplinert, ikke avkastningsdrevet — utløst av at nytt inntektssystem og lavere skatteanslag tappet ~14 mill ekstra i 2025. De to sektorene over behov har ulik karakter: administrasjon (+6,7) bærer preg av en størrelseseffekt i en liten kommune, mens barnevernets sving fra −1,0 til +8,2 ikke er forklart av noen Frogn-spesifikk kilde. Tilsynene i 2024 i hjemmetjenesten (lovbrudd på forsvarlighet) og på Sogsti skole (pålegg om skolemiljø) viser at effektiviseringen er reell, men har etterlatt kvalitetsmessige følgekostnader i dokumentasjon, styring og kvalitetssystemer.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor lenge kan en driftsbåret balanse uten finansbuffer holde kommunen unna ROBEK ved ett nytt svakt år — skattesvikt, renteoppgang eller bortfall av engangsinntekter fra eiendomssalg — og hva er planen for å bygge en reell buffer fremfor å kanalisere overskudd kun mot gjeld?
- Hva koster effektiviseringen i pleie og omsorg og grunnskole målt mot tilsynsfunnene fra 2024 om svikt i forsvarlighet, dokumentasjon, styring og skolemiljø — og hvilke styrings- og dokumentasjonsavvik prioriteres lukket før tjenestevolumet presses ytterligere?
- Hva forklarer barnevernets sving fra −1,0 mill under behov i 2024 til +8,2 mill over behov i 2025, og bør administrasjonens vekst til +6,7 mill over behov vurderes som en uunngåelig størrelseseffekt eller som et reelt innsparingsområde?