Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 20 929 | 0,889 | 25 398 | -4469 | -90,1 |
| Grunnskole | 21 104 | 1,139 | 21 041 | +63 | 1,3 |
| Barnehage | 13 253 | 1,074 | 12 812 | +441 | 8,9 |
| Kommunehelse | 3 732 | 0,987 | 5 137 | -1405 | -28,3 |
| Sosial | 5 308 | 0,890 | 4 811 | +497 | 10,0 |
| Barnevern | 2 392 | 0,963 | 3 143 | -751 | -15,1 |
| Administrasjon | 4 100 | 0,963 | 6 078 | -1978 | -39,9 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
6,4 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
20,6 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
126,2 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,6 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Vestby: villet lavkostdrift — soliditeten er driftsbåret, ikke fondsbåret
Vestby driver de tunge tjenestene under behov og er blant landets mest kostnadseffektive kommuner. Tre sektorer ligger likevel over behov i 2025: sosial (+10,0 mill), barnehage (+8,9 mill) og så vidt grunnskole (+1,3 mill). Men soliditeten hviler på fortsatt stram drift, mens netto lånegjeld på 126,2 % og en kommende firedobling av eldre over 80 truer handlingsrommet.
Tallbildet er en disiplinert lavkostkommune: pleie og omsorg (−90,1 mill), administrasjon (−39,9 mill), kommunehelse (−28,3 mill) og barnevern (−15,1 mill) drives alle under behovsnivå, og PLO og kommunehelse dypere enn i 2024 — dette er i hovedsak VILLET, langvarig nøkternhet, ikke akutt underdekning, dokumentert ved at Vestby i 2023 ble drevet 125,9 mill kr mer effektivt enn KOSTRA-gruppe 7. PLO-avviket er en bevisst dreining fra institusjon til hjemmetjeneste (sykehjemmet kuttet 20 plasser, dekningsgrad ned til 14,9 %), der hjemmebaserte tjenester (12 682 kr/innb) er tyngdepunktet over institusjon (9 307 kr/innb). Det eneste erkjente over-behov-området på oppvekstsiden er barnehage og skole, som rådmannen selv peker på som dyrere enn sammenlignbare kommuner og varsler omdisponert til eldreomsorg — altså et effektiviseringspotensial kommunen selv har identifisert, ikke sløsing. Finansielt er bildet solid på papiret (netto driftsresultat +6,4 %, disposisjonsfond 20,6 %), men soliditeten er DRIFTSBÅRET, ikke fondsbåret: fondet er bygd av årevis med stram drift og forsiktig inntektsbudsjettering uten noe kraft-/energifond i bunn, mens netto lånegjeld på 126,2 % ligger over kommunens egen handlingsregel (125 %) og gjør Vestby svært renteutsatt. Den uforklarte sosial-svingningen (−1,9 → +10,0 mill) er et åpent punkt som bør verifiseres mot årsmelding 2025.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Lånegjelden (126,2 %) ligger over kommunens egen handlingsregel på 125 % og gjør Vestby svært renteutsatt — hvilken konkret plan for gjeldsnedbetaling skal vedtas for å komme under handlingsregelen før eldrebølgen tvinger fram ny PLO-kapasitet?
- Soliditeten er driftsbåret og hviler på fortsatt stram drift, samtidig som rådmannen advarer om at administrasjonen er blitt for tynn til å bære videre omstilling — skal kommunestyret bevilge den varslede «varige, moderate og målrettede styrkningen» av administrative ressurser, og hva skal den finansieres av?
- Boligeiendomsskatten (anslått 20–22 mill kr/promille) holdes bevisst tilbake som politisk reserve — hvis dette valget videreføres, hvilken inntekts- eller omdisponeringskilde skal eksplisitt anvises for å bære oppbygging av PLO-kapasitet og gjeldsbetjening i stedet?