Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 19 799 | 0,809 | 23 131 | -3332 | -69,7 |
| Grunnskole | 18 276 | 1,117 | 20 638 | -2362 | -49,4 |
| Barnehage | 13 050 | 1,184 | 14 129 | -1079 | -22,5 |
| Kommunehelse | 4 064 | 0,917 | 4 773 | -709 | -14,8 |
| Sosial | 4 961 | 1,052 | 5 689 | -728 | -15,2 |
| Barnevern | 2 451 | 0,918 | 2 995 | -544 | -11,4 |
| Administrasjon | 6 233 | 0,951 | 6 001 | +232 | 4,8 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
-1,9 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
5,7 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
125,2 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,9 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Rælingen: gjelden som styrer kniven — alt under behov, bare administrasjonen over
Rælingen driver i 2025 alle store velferdstjenester under behovsnivå, med pleie og omsorg dypest på −69,7 mill og grunnskole på −49,4 mill. Bare administrasjon (+4,8 mill) ligger over behov. Driveren er ikke sløsing, men en netto lånegjeld på 125,2 % over kommunens eget måltall på 120 %.
Rælingen er en gjeldstynget Oslo-pendlerkommune uten eiendomsskatt der finanssiden, ikke utgiftssiden, styrer alt: netto lånegjeld på 125,2 % har ligget over kommunens eget måltall (120 %) siden 2020, og renter+avdrag legger beslag på over 100 mill kr/år. Dette tvinger fram en villet, vedtatt effektivisering (kommunestyret vedtok 25 mill innsparing i PLO 2021–2025) som presser seks av sju sektorer under behov — og de to tyngste, PLO og grunnskole, dypere enn i 2024. Soliditeten er driftsbåret og under aktiv nedbygging, ikke finansbåret: med negativt driftsresultat (−1,9 %) tappes disposisjonsfondet (falt til 5,7 %) både for å dekke underskudd og for å egenfinansiere investeringer (50 mill i 2025) slik at gjeldsgraden presses ned — bufferen ofres for gjeldsmåltallet. Mesteparten av under-behov-profilen er dermed struktur og villet lavkostdrift, ikke raushet som er fjernet; men der den villede innstrammingen møter en kronisk underbudsjettert hjemmetjeneste og et lavt prioritert barneområde (UNICEF-sisteplass, statlig lovbrudd på Løvenstadvegen avlastningsbolig 2022), tipper effektiviteten enkelte steder over i reell underdekning. At administrasjon er det eneste over behov (+4,8 mill, snudd fra −3,5 i 2024) er lite og kan dels skyldes omstillingskostnader.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Når netto lånegjeld (125,2 %) fortsatt ligger over eget måltall og disposisjonsfondet er tappet til 5,7 % ved negativt driftsresultat (−1,9 %), hvor lenge kan kommunen forsvare å bruke fondet til å egenfinansiere investeringer (50 mill i 2025) framfor å åpne den aldri innførte eiendomsskatten?
- Gitt at hjemmetjenesten har kronisk merforbruk over 6 mill/år som kommunen «langt på vei må leve med», vil kommunestyret tallfeste et forsvarlighetsgulv for PLO før ytterligere innsparing av det vedtatte 25-mill-programmet, slik at kutt ikke treffer kapasiteten i en tjeneste som alt ligger 69,7 mill under behov?
- Når UNICEF-sisteplassen og det statlige lovbruddet på Løvenstadvegen avlastningsbolig (2022) viser at den lave prioriteringen av barn og utsatte enkelte steder har gått under det forsvarlige, hvilke konkrete tiltak innen organisering, rolleavklaring og dokumentasjon i oppvekst vil kommunestyret iverksette for å skille effektivisering fra underdekning?