Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 22 953 | 1,036 | 29 614 | -6661 | -122,9 |
| Grunnskole | 18 493 | 1,034 | 19 115 | -622 | -11,5 |
| Barnehage | 10 597 | 0,955 | 11 386 | -789 | -14,6 |
| Kommunehelse | 4 583 | 1,039 | 5 411 | -828 | -15,3 |
| Sosial | 3 971 | 0,872 | 4 716 | -745 | -13,8 |
| Barnevern | 2 174 | 1,168 | 3 813 | -1639 | -30,3 |
| Administrasjon | 6 382 | 1,001 | 6 320 | +62 | 1,1 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
2,1 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
6,8 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
89,6 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,7 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Aurskog-Høland: første underskudd på 13 år — spredtbygd lavkostdrift uten kraftfond å lene seg på
Aurskog-Høland fikk i 2024 sitt første underskudd på 13 år, og disposisjonsfondet er tappet til magre 6,8 %. Seks av sju store tjenester drives under behov; bare administrasjon ligger så vidt over behov (+1,1 mill). Pleie og omsorg dominerer underbehovsbildet med −122,9 mill — men avviket er i hovedsak struktur og villet «dreining», ikke sløsing.
Aurskog-Høland har ikke et bredt overforbruksproblem, men det motsatte: i 2025 drives seks av sju store sektorer under behovsnivå — pleie og omsorg −122,9 mill, barnevern −30,3, kommunehelse −15,3, barnehage −14,6, sosial −13,8 og grunnskole −11,5 — og bare administrasjon ligger så vidt over (+1,1 mill), ned fra +10,6 i 2024, sannsynligvis en innsparingseffekt. Det dype PLO-avviket er i hovedsak finans- og strukturbåret villet effektivisering: en vedtatt dreining fra institusjon til hjemmebaserte tjenester (11 696 mot 12 274 kr/innb) og lav langtidsdekning for 80+ (5,9 %) — ikke ren underdekning. Men potensialet er hentet hardt ut: vikarbruk, hjemmetjenester, ressurskrevende tjenester og høyt sykefravær (7,7 %) drev merforbruket i 2024, slik at den tynne rammen slår tilbake som dyre vikar- og fraværskostnader. Underskuddet i 2024 var driftsbåret, ikke gjeldsbåret — en skattesvikt på ~40 mill mot et allerede slunkent fond uten kraftfond-buffer à la Asker — selv om netto lånegjeld på 89,6 % og kommunens største investering noensinne presser handlingsrommet. Det klareste statlige avviket er ikke raushet, men press: et NAV-lovbrudd på økonomisk rådgivning i 2024, med frist for retting 18.10.2025, mens sosialhjelpsmottakerne har vokst ~40 % siden 2022.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor mye av det dype PLO-avviket på −122,9 mill regner kommunestyret som villet, uthentet effektivisering, og hvor mye er begynnende underdekning som allerede slår tilbake som dyre vikar- og fraværskostnader — og hvor går forsvarlighetsgrensen for videre uthenting?
- Når innsparingsprogrammet på 40 mill treffer en kommune som alt driver seks av sju sektorer under behov, hvilke konkrete poster i tiltaksmenyen på ~72 mill skal dekke gapet, framfor å forutsette at effektiviseringen kan presses ytterligere?
- Hvordan sikrer kommunen at NAV-lovbruddet på økonomisk rådgivning faktisk er rettet innen fristen 18.10.2025 — herunder kartlegging i barnefamilier og styrket internkontroll — samtidig som sosialhjelpsvolumet vokser ~40 %?