Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 29 979 | 1,070 | 30 588 | -609 | -13,3 |
| Grunnskole | 18 249 | 1,035 | 19 126 | -877 | -19,2 |
| Barnehage | 11 885 | 0,992 | 11 830 | +55 | 1,2 |
| Kommunehelse | 5 526 | 1,026 | 5 339 | +187 | 4,1 |
| Sosial | 6 055 | 0,931 | 5 036 | +1019 | 22,3 |
| Barnevern | 3 983 | 1,060 | 3 460 | +523 | 11,4 |
| Administrasjon | 6 538 | 0,979 | 6 177 | +361 | 7,9 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
-0,4 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
17,8 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
96,0 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,1 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Stange: hjemme-først under behov — soliditeten er oppspart, ikke driftsskapt
Stange driver sine to tyngste tjenester under behov, men sosialhjelp (+22,3 mill) og barnevern (+11,4 mill) stikker brått ut over behov i 2025. Administrasjon (+7,9 mill), kommunehelse (+4,1 mill) og barnehage (+1,2 mill) ligger også over behovsnivå. Netto driftsresultat er negativt (−0,4 %), og det tilsynelatende solide disposisjonsfondet på 17,8 % er oppspart, ikke skapt i driftsåret.
Bildet er todelt og strukturelt, ikke et uttrykk for sløsing. Pleie og omsorg (−13,3 mill) og grunnskole (−19,2 mill) drives under behovsnivå i en utpreget «hjemme-først»-profil — hjemmebaserte tjenester 21 094 mot institusjon 12 880 kr/innb og bare 6,7 % av de eldste på langtidsinstitusjon — en indikasjon på effektiviseringspotensial som langt på vei er hentet ut, slik at videre kutt blir kapasitetsrisiko snarere enn potensial. De brå hoppene i sosialhjelp (fra +5,8 til +22,3 mill) og barnevern (fra +2,6 til +11,4 mill) tolkes som strukturelle og i liten grad styrbare: innvandringsdrevet folkevekst, flyktningmottak og dyre enkeltsaker, ikke lokal raushet. Administrasjonens sving fra −16,4 til +7,9 mill på ett år er trolig delvis føringsteknisk (funksjon 120/130) og et avstemmingspunkt, ikke et utvetydig funn. Finansielt er kommunen ikke i ROBEK-sjiktet, men driftsøkonomien er strammere enn 17,8 %-fondet antyder: et negativt NDR dekket ved å tære på fondet er bærekraftig kort under omstilling, men ikke varig, og lånegjeld på 96,0 % begrenser rommet for nye låneopptak. Hovedspørsmålet er dermed et tempo- og prioriteringsspørsmål — virker omstillingen i helse og mestring raskt nok til å snu NDR positivt før bufferen er tæret ned.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Virker omstillingstiltakene i helse og mestring raskt nok til å snu netto driftsresultat tilbake til positivt før disposisjonsfondet (17,8 %) er tæret ned — og hva er planen dersom de ikke gjør det?
- Hva driver de brå over-behov-hoppene i sosialhjelp (+22,3 mill) og barnevern (+11,4 mill) — er det styrbare volumdrivere (kvalifisering, integrering, tiltaksmiks) eller eksogene enkeltsaker og flyktningmottak — avstemt mot kommunens egne tertial- og årsrapporter?
- Hvor langt kan grunnskolens økende under-behov-avvik (−12,8 → −19,2 mill) presses før det går fra effektiv stordrift til underdekning, og hvordan beskyttes hjemme-først-profilen i PLO mot kutt som blir kapasitetsrisiko fremfor potensial?