Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 27 842 | 1,127 | 32 212 | -4370 | -59,5 |
| Grunnskole | 18 061 | 0,883 | 16 311 | +1750 | 23,8 |
| Barnehage | 10 279 | 0,880 | 10 498 | -219 | -3,0 |
| Kommunehelse | 5 293 | 1,029 | 5 359 | -66 | -0,9 |
| Sosial | 4 571 | 0,919 | 4 968 | -397 | -5,4 |
| Barnevern | 4 139 | 1,038 | 3 389 | +750 | 10,2 |
| Administrasjon | 6 931 | 1,037 | 6 542 | +389 | 5,3 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
-1,6 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
0,1 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
120,5 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,3 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Vestre Toten: industrikommunen som effektiviserte seg inn i ROBEK — gjeld og renter, ikke driften, veltet økonomien
Vestre Toten ble meldt inn i ROBEK 4. februar 2025 etter tre svake år, og disposisjonsfondet er reelt negativt (−4,7 % iflg. kommunen). Grunnskole (+23,8 mill), barnevern (+10,2 mill) og administrasjon (+5,3 mill) ligger over behov — men dette er struktur, ikke raushet, mens pleie og omsorg drives 59,5 mill under behov.
Tallene tegner en stram «Lean-kommune» der den egentlige driveren bak underskuddet er finansbåret, ikke driftsbåret: ti år med vekstdrevne investeringer ga netto lånegjeld på 120,5 %, netto renteutgifter økte 22,6 mill kr fra 2023 til 2024, og frie inntekter ble 19,6 mill kr lavere enn budsjettert, mens tjenesteområdenes ordinære drift var nær balanse (reelt avvik ~7 mill kr). At grunnskole, barnevern og administrasjon ligger over behov er strukturelle nivåeffekter, ikke velvilje — grunnskolehoppet fra +8,6 til +23,8 mill drives av fallende elevtall som senker behovsindeksen raskere enn skolestrukturen kuttes, barnevernet av historisk dyre statlige/private tiltak, og administrasjonen faller (+9,6 → +5,3) etter hvert som IKT-innsparinger og et stort ufordelt kutt på 21,3 mill kr realiseres. Motstykket er at pleie og omsorg drives 59,5 mill under behov (−4 370 kr/innb) gjennom villet, hard innstramming — men tre statlige tilsynslovbrudd, et innleiebudsjett som sprakk med 36 % og «ikke effektuert budsjettkutt» på 5 mill kr viser at den nedre grensen er nådd: dette er underdekning, ikke et effektiviseringspotensial. Veien ut av ROBEK ligger derfor i hovedsak på finanssiden (gjeldsnedbygging, renteeksponering) og i struktur (skolestruktur, internkontroll i barnevern), ikke i å presse de velferdstjenestene som allerede ligger under behov.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor langt mener kommunestyret at pleie og omsorg kan presses videre under behov (−59,5 mill) når tre statlige tilsyn allerede har funnet lovbrudd og forsvarligheten utfordres — og hva er kommunens nedre grense?
- Er kommunestyret villig til å ta strukturelle grep om skolestrukturen for å tilpasse den til fallende elevtall, som er den strukturelle kilden til grunnskolens +23,8 mill over behov?
- Hvilken konkret plan for gjeldsnedbygging og redusert renteeksponering legger kommunestyret til grunn for å komme ut av ROBEK innen 2027, gitt at det er finanssiden og ikke driften som veltet økonomien?