Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 26 604 | 1,000 | 28 568 | -1964 | -53,2 |
| Grunnskole | 17 829 | 0,966 | 17 843 | -14 | -0,4 |
| Barnehage | 12 195 | 0,999 | 11 921 | +274 | 7,4 |
| Kommunehelse | 5 891 | 1,005 | 5 232 | +659 | 17,8 |
| Sosial | 2 970 | 0,870 | 4 702 | -1732 | -46,9 |
| Barnevern | 2 453 | 0,959 | 3 131 | -678 | -18,4 |
| Administrasjon | 4 834 | 0,949 | 5 986 | -1152 | -31,2 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
3,5 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
17,5 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
100,7 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,2 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Holmestrand: soliditet i tall, «krisetid» i ord — en driftsbåret buffer over stigende gjeld
Holmestrand driver fem av sju store sektorer under behovsnivå, men to ligger over: kommunehelse (+17,8 mill) og barnehage (+7,4 mill). Kommunehelse stiger som speilbilde av at pleie og omsorg skyves dypere under behov — en villet vridning nedover i innsatstrappen, ikke et tegn på at kostnadene er ute av kontroll. Soliditeten er reell (disposisjonsfond 17,5 %, NDR +3,5 %), men driftsbåret uten finansformue i ryggen, mens netto lånegjeld på 100,7 % er den egentlige bekymringen.
Tallbildet i Holmestrand er ikke bredt overforbruk, men struktur: pleie og omsorg (−53,2 mill), sosial (−46,9), administrasjon (−31,2) og barnevern (−18,4) ligger alle under behov, og grunnskolen er nær balanse (−0,4). At de to tyngste under-behov-sektorene ligger dypere enn i 2024 er konsistent med en politisk forankret effektivisering nedover i innsatstrappen («Helhetlig innsats»), bekreftet av forvaltningsrevisjonen som fant «statistiske holdepunkter for tjenester på et lavere nivå … på en forsvarlig måte». De to sektorene over behov — kommunehelse (+17,8) og barnehage (+7,4) — leses ulikt: kommunehelse er speilbildet av PLO-fallet (struktur, ikke sløsing), mens barnehage og sosial er ærlige HULL uten Holmestrand-spesifikk forklaringskilde. Soliditeten er finansielt sett ikke finansbåret som hos energikommuner, men bygd på egne driftsoverskudd og en selvpålagt 5 %-handlingsregel, og er dermed sårbar dersom driftsmarginen svikter. Den reelle risikoen er derfor ikke driftsbåret overforbruk, men finansbåret: stigende netto lånegjeld (100,7 %), frie inntekter under snitt, sykefravær (8,2 %) over landssnitt og en så slank administrasjon at den overordnede internkontrollen blir skadelidende.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor langt kan effektiviseringen nedover i innsatstrappen drives i pleie og omsorg før forsvarlighetsgulvet og den svake kvalitetsrangeringen (PLO og grunnskole blant kommunens svakeste på Kommunebarometeret) gir reell kvalitetssvikt?
- Hvor robust er en soliditet på 17,5 % som ikke hviler på en finansformue, men på fortsatt sterke driftsoverskudd, gitt at netto lånegjeld er på 100,7 % og frie inntekter per innbygger ligger under snitt?
- Hvilke konkrete ressurser settes inn for å lukke svikten i overordnet internkontroll og det tverrgående sykefraværet (8,2 %), all den tid administrasjonen er kuttet til −31,2 mill under behov?