Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 30 563 | 1,063 | 30 386 | +177 | 2,0 |
| Grunnskole | 17 129 | 1,040 | 19 217 | -2088 | -23,3 |
| Barnehage | 11 119 | 0,892 | 10 639 | +480 | 5,4 |
| Kommunehelse | 6 646 | 1,066 | 5 551 | +1095 | 12,2 |
| Sosial | 7 411 | 1,070 | 5 783 | +1628 | 18,2 |
| Barnevern | 4 076 | 1,182 | 3 859 | +217 | 2,4 |
| Administrasjon | 5 511 | 1,095 | 6 908 | -1397 | -15,6 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
0,7 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
0,1 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
63,8 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,8 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Midt-Telemark: ROBEK uten buffer — et gjennomføringsproblem, ikke et prioriteringsproblem
Midt-Telemark ble meldt inn i ROBEK i mai 2025, disposisjonsfondet er i praksis tømt (0,1 %) og akkumulert merforbruk for 2023+2024 er ~74,5 mill. Behovskorrigert ligger sosial (+18,2 mill), kommunehelse (+12,2 mill), barnehage (+5,4 mill), barnevern (+2,4 mill) og pleie og omsorg (+2,0 mill) over behov — men avviket er drevet av struktur og udekkede rammekutt, ikke av bevisst raushet.
Tallene ser sprikende ut fordi de ikke speiler villede sektorprioriteringer, men en liten, sammenslått kommune som har balansert budsjettet på papiret via store, udokumenterte rammekutt driften ikke klarte å realisere — 58,5 mill på «kjøp av varer og tjenester» og ~32 mill parkert i helse-fagstab ble ikke effektuert, samme mønster som fikk Statsforvalteren til å oppheve 2025-budsjettet (urealistisk rammekutt på 61 mill). Krisen er derfor driftsbåren, ikke finansbåren: netto driftsresultat er svakt (0,7 %), bufferen er borte, og selv om netto lånegjeld er høy (63,8 %) er det den løpende driften over inntektsnivå som tvinger fram ROBEK. At PLO ligger +2,0 mill over behov motsier ikke det store sektor-merforbruket, fordi merforbruket lå i fagstab-kuttet mens de operative enhetene gikk i mindreforbruk (institusjon/hjemmetjeneste −4,2 mill m.fl.) — en indikasjon på at effektiviseringspotensialet alt er tatt ut på gulvet. Over-behov-avvikene er i hovedsak struktur: barnevern (+2,4) er drevet av barnevernsreformen 2022 (bortfall av statlige refusjoner, doblet egenandel, kjøp av private fosterhjem), mens høyt sykefravær (legemeldt 7,8 %, kommunens eget tall 10,0 %) er en eksplisitt kostnadsdriver via vikar og innleie. Samtidig ligger grunnskole dypest under behov (−23,3 mill) med grunnskolepoeng 43,3, og administrasjon −15,6 mill under behov etter bevisst stab-nedbemanning — sektorer som drives stramt, ikke rcaust, slik at det reelle handlingsrommet ligger i styring og gjennomføring snarere enn i nye flate kutt.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvordan skal de udekkede rammekuttene — 58,5 mill på kjøp av varer og tjenester og ~32 mill parkert i helse-fagstab — konkret omgjøres til spesifiserte, realiserbare tiltak i ROBEK-planen, slik at budsjettet ikke igjen balanseres på papiret?
- Når de operative pleie- og skoleenhetene allerede drives stramt og går i mindreforbruk, hvor henter kommunestyret ytterligere innsparing uten å treffe forsvarlighetsgulvet i grunnskole (−23,3 mill under behov) og PLO?
- Hva er planen for å redusere sykefraværet (legemeldt 7,8 %, kommunens eget tall 10,0 %, barnevern 12,36 %) og dermed vikar- og innleieutgiftene, og hvordan håndteres de reform-drevne barnevernskostnadene kommunen i liten grad styrer selv?