Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 26 561 | 0,969 | 27 696 | -1135 | -13,4 |
| Grunnskole | 20 971 | 1,099 | 20 307 | +664 | 7,9 |
| Barnehage | 12 510 | 0,927 | 11 062 | +1448 | 17,1 |
| Kommunehelse | 5 012 | 1,046 | 5 444 | -432 | -5,1 |
| Sosial | 5 106 | 0,844 | 4 561 | +545 | 6,4 |
| Barnevern | 2 803 | 0,891 | 2 908 | -105 | -1,2 |
| Administrasjon | 5 803 | 1,030 | 6 497 | -694 | -8,2 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
1,1 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
1,7 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
112,9 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,7 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Lillesand: ingen finansiell pute — en marginal kommune tvunget til innstramming på begge sider
Lillesand tømte hele disposisjonsfondet i 2024 og berget seg fra ROBEK «i tolvte time» med 9 mill i statlig krisetilskudd; fondet er nede i 1,7 % og netto driftsresultat på tynne 1,1 %. Barnehage (+17,1 mill), grunnskole (+7,9 mill) og sosial (+6,4 mill) ligger over behov i 2025 — men dette er i hovedsak struktur og demografi, ikke villet raushet.
Lillesand har ikke et bredt overforbruksproblem som kan høvles bort, men et struktur- og kapasitetsproblem som peker to veier samtidig og er drevet av demografi snarere enn sløsing. Det mest påfallende er retningen: pleie og omsorg presses stadig dypere under behov (fra −2,4 til −13,4 mill) nettopp mens eldrebølgen stiger — en underdekning drevet av at kommunen under akutt budsjettpress ikke har klart å trappe opp i takt, ikke av valgt nøkternhet. Samtidig rives grunnskolens overskudd bort av et fallende elevtall (fra +12,3 til +7,9 mill, behov ned mot ~80 % innen 2035), slik at over-behov-tallet egentlig er en kostnadsstruktur dimensjonert for flere elever enn kommunen lenger har. Soliditeten er drifts-undergravd, ikke finansbåren: uten kraft-/energifond som pute hvilte bufferen på et ordinært disposisjonsfond som ble tømt i 2024, mens et meirforbruk på 11,5 mill (−0,9 % av brutto driftsinntekter) holdt kommunen så vidt under 3 %-grensen for automatisk ROBEK. Med høy netto lånegjeld (112,9 %) og null buffer treffer derfor innstrammingen begge sider samtidig — bemanningskutt i en svært lønnstung tjenesteproduksjon OG aktivt økt eiendomsskatt — og det reelle politiske valget er ikke «hvor kutter vi», men hvor raskt skolestruktur-gevinsten tas ut og hvor mye mer PLO og innbyggerne tåler før forsvarlighet og oppslutning svikter.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Pleie og omsorg har gått fra −2,4 til −13,4 mill under behov mens eldrebølgen stiger — hvor langt under behovsnivå er kommunestyret villig til å la PLO presses gjennom bemanningskutt før forsvarlighet og kvalitet svikter?
- Grunnskolebehovet faller mot ~80 % av dagens nivå innen 2035, og en egen skolestruktur-utredning foreligger (versjon august 2025) — tar kommunestyret innsparingen kontrollert gjennom strukturgrep nå, eller lar man overskuddet (+7,9 mill) eroderes passivt?
- Disposisjonsfondet ble tømt i 2024 og ROBEK ble avverget kun ved 9 mill i statlig krisetilskudd, med netto lånegjeld på 112,9 % — hvilken konkret plan har kommunestyret for å gjenoppbygge en finansiell buffer, gitt at eiendomsskatten allerede er aktivt økt og handlingsrommet på inntektssiden delvis er brukt opp?