Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 43 049 | 1,161 | 33 172 | +9877 | 130,7 |
| Grunnskole | 22 575 | 0,986 | 18 220 | +4355 | 57,6 |
| Barnehage | 12 856 | 0,975 | 11 633 | +1223 | 16,2 |
| Kommunehelse | 7 084 | 1,124 | 5 851 | +1233 | 16,3 |
| Sosial | 3 584 | 0,730 | 3 948 | -364 | -4,8 |
| Barnevern | 2 185 | 0,847 | 2 765 | -580 | -7,7 |
| Administrasjon | 5 813 | 1,060 | 6 688 | -875 | -11,6 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
-1,4 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
23,4 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
95,9 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,8 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Kvinnherad: kraft- og havbruksrentenist med underskot i kassa — fondet er finansboren, ikkje fortent
Kvinnherad finansierer velferda på kraft og havbruk og har eit disposisjonsfond på 23,4 %, men netto driftsresultat er negativt (−1,4 %) under tung lånegjeld (95,9 %). Pleie og omsorg ligg +130,7 mill over behov, grunnskule +57,6 mill, kommunehelse +16,3 mill og barnehage +16,2 mill — drive av spreidd fjord- og øygeografi, ikkje av sløsing.
Det styrande funnet er at Kvinnherad ikkje har eit inntektsproblem, men eit drifts- og strukturproblem som finansinntektene maskerer: soliditeten er finansboren — fondet på 23,4 % kviler på kraft-eigedomsskatt (~82 mill), konsesjonskraft (~41 mill), konsesjonsavgift (~10 mill) og Havbruksfondet (~36 mill), ikkje på oppsamla driftsoverskot, og difor er eigedomsskatten på bustad, hytte og næring fjerna. Samstundes går sjølve tenestedrifta i underskot (NDR −1,4 %), og kombinasjonen av negativt resultat og netto lånegjeld på 95,9 % er den reelle drifts-strammaren, ikkje svak inntekt. PLO-avviket på +130,7 mill — nær ei dobling frå +66,8 mill i 2024 — er strukturelt driven av den vidstrekte geografien med fleire bygdesenter, høg institusjonsdekning (19,1 % av 80+) og sterk demografisk vekst, og profilen er heimetenestetung (hjemmebaserte 28 211 mot institusjon 19 243 kr/innb), ikkje institusjonstung som den lokale debatten antyder. Grunnskule og barnehage over behov speglar den same spreidde strukturen medan dei faglege nøkkeltala er normale (grunnskulepoeng 41,6), så meirutgifta er ein indikasjon på effektiviseringspotensial i struktur snarare enn rein ineffektivitet. Det sårbare er at heile balansen heng på kraftpris, havbruksoverføringar og fondsavkastning, slik at to svake år raskt ville svekkje handlingsrommet.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Kor mykje av PLO-meirutgifta på +130,7 mill over behov reknar administrasjonen som uunngåeleg geografi og demografi, og kor mykje er reelt henteleg gjennom færre/større einingar og ei mindre avstandstung heimeteneste — og kva milepælar bør vedtaket binde seg til?
- Når soliditeten er finansboren og tenestedrifta går med underskot (−1,4 %) under 95,9 % netto lånegjeld, kva er kommunestyret sin plan dersom kraftpris, havbruksoverføringar eller fondsavkastning sviktar to år på rad — og bør gjeninnføring av eigedomsskatt på bustad/næring framleis vere ein uutnytta opsjon?
- Lovbrotet ved statleg tilsyn med heimetenester til eldre i 2019 traff nettopp den dyraste PLO-delen — kan kommunestyret få dokumentert at ernæringsoppfølging, opplæring i kartleggingsverktøy og dokumentasjon no er på plass, og at vikar-/innleigebruken i helse og omsorg er under kontroll?