kommunetall.no
← Alle kommuner

Ullensvang

Vestland · kommunenr 4618 · 10 929 innbyggere

Regnskapsår 2025 · revidert tall

Behovskorrigert avvik per sektor

Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.

Stolper over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået (petrol). Under = mindre (terrakotta). 14 500 7 250 0 -7 250 -14 500 Pleie og omsorg: +14209 kr/innb (155,3 mill kr/år) +14209 Pleie Grunnskole: +7563 kr/innb (82,7 mill kr/år) +7563 Grunnskole Barnehage: +3796 kr/innb (41,5 mill kr/år) +3796 Barnehage Kommunehelse: +4020 kr/innb (43,9 mill kr/år) +4020 Kommunehelse Sosial: +4471 kr/innb (48,9 mill kr/år) +4471 Sosial Barnevern: +1060 kr/innb (11,6 mill kr/år) +1060 Barnevern Administrasjon: +1227 kr/innb (13,4 mill kr/år) +1227 Administrasjon Avvik fra behovsnivå, kr per innbygger (2025)
over behovsnivå (bruker mer) under behovsnivå (bruker mindre)
Sektor Faktisk kr/innb Behovsindeks Forventet kr/innb Avvik kr/innb Avvik mill kr/år
Pleie og omsorg 50 337 1,264 36 128 +14209 155,3
Grunnskole 26 070 1,001 18 507 +7563 82,7
Barnehage 14 556 0,902 10 760 +3796 41,5
Kommunehelse 10 119 1,172 6 099 +4020 43,9
Sosial 9 131 0,862 4 660 +4471 48,9
Barnevern 4 482 1,048 3 422 +1060 11,6
Administrasjon 8 373 1,132 7 146 +1227 13,4

Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.

Finansnøkkeltall

Netto driftsresultat

0,1 %

Anbefalt ≥ 1,75 %

Disposisjonsfond

11,7 %

Faresignal under 4 %

Netto lånegjeld

67,3 %

Landssnitt ≈ 88 %

Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.

Sykefravær blant kommunens ansatte

Legemeldt sykefravær

7,2 %

under landssnittet (7,7 %)

Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.

Verifisert dybdeanalyse

Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)

Ullensvang: kraftkommunen som har råd til litt over behov — alle sju sektorar over

Ullensvang driv i 2025 alle sju sektorar over behovsnivå, med pleie og omsorg (+155,3 mill) som det klart største avviket, følgt av grunnskule (+82,7 mill), sosial (+48,9 mill) og kommunehelse (+43,9 mill). Høge eigedomsskatte- og kraftinntekter har gitt rom til eit romsleg tenestenivå — men netto driftsresultat er berre 0,1 %, og Statsforvaltaren ber kommunen stramme inn fordi for mykje av kraftpengane går rett i drifta.

Ullensvang har ikkje primært eit inntektsproblem, men eit driftsproblem: ein vidstrakt vestlandsk kraftkommune (samanslått av Ullensvang, Odda og Jondal i 2020) der ~101 mill i eigedomsskatt på kraft/næring har gitt rom til å prioritere breitt over heile tenestespekteret — eit «vogge til grav»-mønster der alle sju sektorar ligg over behov. Det store PLO-avviket (+155,3 mill, institusjonstungt med brutto ~2,52 mill per institusjonsplass) er ein kombinasjon av reell strukturell geografi (lange avstandar, mange små einingar, nybygg Eide sjukeheim) og villa rom som no blir stramma inn — ikkje underdekning, slik omstillinga via naturleg avgang stadfestar. Avviket er difor delvis struktur, delvis effektiviseringspotensial, ikkje sløsing: NAV-tilsynet i 2023 fann ingen lovbrot, og den breie over-behov-profilen tyder på generelt romsleg, men ikkje udisiplinert drift. Soliditeten (disposisjonsfond 11,7 %, over måltalet 10 %) er reell, men reint driftsbore — bygd av løpande kraftinntekter utan eit finanssikrande aksje-/energifond — og svingar dermed med kraftpris og driftsstramheit, ikkje børsen. Med netto driftsresultat på berre 0,1 % mot eige måltal 4 % skjer det no lite vidare oppbygging, og bufferen ville raskt tære om kraftåra svikta — kjernen i Statsforvaltaren si åtvaring og driveren bak den breitt forankra omstillinga (~40 årsverk ned i 2026).

Tre spørsmål kommunestyret bør stille

  1. Kor stor del av PLO-avviket på +155,3 mill er strukturelt uunngåeleg geografi/demografi (spreidd tenestestruktur, institusjonsprofil), og kor mykje kan faktisk hentast ut gjennom omstillinga — utan å røre sjølve tenestestrukturen i Odda, Utne, Kinsarvik og Jondal?
  2. Når disposisjonsfondet (11,7 %) er reint driftsbore og netto driftsresultat berre er 0,1 %, kva er planen for å finanssikre soliditeten mot to svake kraftår — held kommunen fast ved måltalet 4 % NDR, og kva betyr det for omstillingstempoet?
  3. Dersom det magre driftsresultatet vedvarer etter at ~40 årsverk er tekne via naturleg avgang, vil kommunestyret då opne inntektssida med eigedomsskatt på bustad/fritid (i dag uutnytta) framfor ytterlegare tenestekutt?

Sammenlign Ullensvang med andre kommuner →