Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 26 740 | 0,939 | 26 830 | -90 | -2,4 |
| Grunnskole | 19 836 | 1,160 | 21 438 | -1602 | -42,9 |
| Barnehage | 12 532 | 1,080 | 12 877 | -345 | -9,2 |
| Kommunehelse | 4 883 | 1,045 | 5 440 | -557 | -14,9 |
| Sosial | 3 704 | 0,777 | 4 201 | -497 | -13,3 |
| Barnevern | 2 654 | 0,866 | 2 827 | -173 | -4,6 |
| Administrasjon | 3 714 | 0,949 | 5 986 | -2272 | -60,8 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
2,1 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
19,1 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
103,6 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,9 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Bjørnafjorden: frå redningsplanke til driftsbalanse — alt under behov, soliditeten er driftsboren
Bjørnafjorden driv i 2025 alle sju store sektorane under behovsnivå — ingen sektor ligg over behov. Djupast under ligg administrasjon (−60,8 mill) og grunnskule (−42,9 mill). Samstundes er økonomien sunn: netto driftsresultat 2,1 % og disposisjonsfond 19,1 %, og kommunen er ikkje i ROBEK.
Bjørnafjorden (Os + Fusa, 2020) er ein nynorsk-kommune utan eigedomsskatt og utan energifond, som etter ein akutt «redningsplanke»-situasjon hausten 2023 har drive seg tilbake til driftsbalanse — gapet drift–inntekt er redusert frå ~150 mill til ~50 mill. Avvika er i hovudsak STRUKTUR, ikkje sløsing: administrasjon djupast under behov (−60,8 mill) er realisert effektiviseringspotensial etter samanslåinga, og grunnskule (−42,9 mill) leverer gode resultat (grunnskulepoeng 40,9), som peikar mot effektiv drift snarare enn svikt. PLO-snuet frå +13,2 mill over behov (2024) til −2,4 mill under (2025), og kommunehelse frå +7,0 til −14,9 mill, er villa dreiing mot heimebaserte tenester («innsatstrappa») kombinert med målretta kutt (Eikelandsosen vaktstasjon, kreftkoordinator, psykisk helse/rus), ikkje rein ostehøvel. Soliditeten er DRIFTSBOREN, ikkje finansboren — bufferen er fortent ved driftsdisiplin (mindreforbruk på 30 mill brukt til å redusere fondsbruk), ikkje arva frå eit finansjoker. Men balansen er finansielt sårbar: netto lånegjeld 103,6 % (over éi heil årsinntekt) utan eigedomsskatt og utan energifond tvingar fram stram drift, og dei to djupaste sektorane nærmar seg golvet mot reell underdekning — eit spenn Statsforvaltaren i Vestland likevel har stadfesta er lovleg.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Når både administrasjon (−60,8 mill) og grunnskule (−42,9 mill) alt ligg djupt under behov og samanslåingsgevinsten i stor grad er teken ut — kor går grensa før vidare innstramming blir kapasitetsrisiko og reell underdekning i staden for realisert effektivisering?
- Når fleirtalet vel bort eigedomsskatt i ein låginntektskommune med netto lånegjeld på 103,6 % og utan energifond — kva inntekts- eller utgiftsgrep skal eksplisitt dekke gapet dersom driftsdisiplinen sviktar, sidan effektiviseringspotensialet på utgiftssida alt i stor grad er realisert?
- Når kommunehelse snudde frå +7,0 mill over behov (2024) til −14,9 mill under (2025) etter kutt i førebyggjande tenester (kreftkoordinator, psykisk helse/rus, frisklivstilbod) — korleis vil kommunestyret overvake at «innsatstrappa» faktisk dempar framtidige PLO-behov og ikkje berre flyttar kostnaden fram i tid?