Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 39 052 | 1,002 | 28 642 | +10410 | 130,7 |
| Grunnskole | 21 227 | 1,103 | 20 386 | +841 | 10,6 |
| Barnehage | 14 337 | 1,151 | 13 731 | +606 | 7,6 |
| Kommunehelse | 6 123 | 1,059 | 5 514 | +609 | 7,6 |
| Sosial | 5 108 | 0,783 | 4 234 | +874 | 11,0 |
| Barnevern | 1 702 | 0,772 | 2 520 | -818 | -10,3 |
| Administrasjon | 9 946 | 1,078 | 6 803 | +3143 | 39,4 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
-0,9 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
7,3 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
63,2 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
6,5 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Sogndal: tre sjukeheimar og ei drift som ikkje ber seg — strukturarv, ikkje raushet
Sogndal driv nesten alt over behov, men over-behovet er konsentrert: pleie og omsorg ligg +130,7 mill og administrasjon +39,4 mill over behovsnivå i 2025, drive av tre sjukeheimar etter samanslåinga av Sogndal, Leikanger og Balestrand. Med eigedomsskatten alt på maks og disposisjonsfondet «tilnærma oppbrukt i 2027» er innsparinga bindande — og må hentast på tenestesida.
Mønsteret er strukturarv, ikkje villa raushet. Den geografisk tredelte arven frå samanslåinga (2020) gjev tre sjukeheimar, spreidde heimetenester og parallelle støttefunksjonar (kjøken, vaskeri, bu- og miljøteneste i Balestrand) som driv BÅDE pleie og omsorg (+130,7 mill, opp frå +89,2 i 2024) og administrasjon (+39,4 mill) langt over behov — institusjonsdrifta er svært dyr per plass (~2,71 mill) ved låg andel langtidsplassar, og PLO er lønnstung med høg vekt på heimebaserte tenester. Soliditeten er driftsbåren og svak: disposisjonsfondet på 7,3 % er bygd på kraftutbyte, korona- og aksjeinntekter som no er borte, og blir oppbrukt i 2027 → ROBEK-fare, medan netto driftsresultat alt er negativt (−0,9 %) og gjelda stig over 85 %-måltalet drive av Trudvang-skuleutbygginga. Eigedomsskatten er alt på maksimal sats (4 ‰ bustad / 7 ‰ næring), så det finst inga urørt inntektsspak — innsparinga MÅ hentast gjennom strukturell sentralisering i PLO (SK2027, 74–80 mill frå 2026), men i 2025 vart krava IKKJE nådde (25 mill lønn / 8,7 mill innkjøp), så potensialet er reelt men ikkje realisert. Eit statleg tilsyn i september 2025 fann lovbrot i heimetenesta for eldre, som minner om at golvet er forsvarlegkravet: høge PLO-utgifter har ikkje automatisk gitt forsvarleg nok styring, så kutta må betre — ikkje svekke — den faglege styringa.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Kor mykje av over-behovet i pleie og omsorg (+130,7 mill) og administrasjon (+39,4 mill) kan realiserast gjennom strukturell sentralisering av dei tre sjukeheimane, kjøken, vaskeri og bu- og miljøteneste — utan å bryte forsvarlegkravet og tilsynsfunna frå september 2025?
- Når innsparingskrava i 2025 IKKJE vart nådde (25 mill lønn / 8,7 mill innkjøp), kva konkrete grep gjer kommunestyret for å sikre at SK2027-effekten faktisk kjem ut i rekneskapen før disposisjonsfondet er oppbrukt og kommunen hamnar på ROBEK i 2027?
- Bør finansutvalet sin freding av oppvekst- og kulturstrukturen oppretthaldast når det er oppvekstinvesteringane (Trudvang) som driv gjelda over 85 %-måltalet, slik at heile innsparingsbøra blir lagd på omsorgstenestene?