Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 33 788 | 1,159 | 33 112 | +676 | 10,2 |
| Grunnskole | 18 269 | 1,037 | 19 157 | -888 | -13,4 |
| Barnehage | 11 319 | 0,917 | 10 935 | +384 | 5,8 |
| Kommunehelse | 4 922 | 1,100 | 5 727 | -805 | -12,2 |
| Sosial | 5 877 | 0,849 | 4 588 | +1289 | 19,5 |
| Barnevern | 3 624 | 0,995 | 3 247 | +377 | 5,7 |
| Administrasjon | 6 995 | 1,016 | 6 413 | +582 | 8,8 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
-0,2 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
8,6 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
87,4 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
9,0 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Namsos: drift over evne på en uttømt inntektsside — to motsatte problemer, ikke ett
Namsos har drevet over evne i tre år og tappet disposisjonsfondet (8,6 %) til løpende drift, samtidig som eiendomsskatten alt er nær taket (3,9 av 4,0 ‰). Fem sektorer ligger over behov i 2025: sosial (+19,5 mill), pleie og omsorg (+10,2 mill), administrasjon (+8,8 mill), barnehage (+5,8 mill) og barnevern (+5,7 mill). Men over-behovet er ikke nødvendigvis sløsing — PLO er kommunens egen «for rause tildelingspraksis», mens kommunehelse (−12,2 mill under behov) ser ut som reell underdekning.
Namsos har ikke ett bredt overforbruk, men to motsatt rettede problemer på en inntektsside som er strukket til taket. Fordi netto driftsresultat er −0,2 %, disposisjonsfondet er nedbrukt til drift og eiendomsskatten ligger på 3,9 av 4,0 ‰, MÅ hele tilpasningen tas på utgiftssiden — dette er driftsbåren skjørhet, ikke fondsbåren soliditet. PLO-over-behovet (+10,2 mill, 676 kr/innb) er finansiert struktur kommunen selv har diagnostisert som «for raus tildelingspraksis», drevet av hjemmetjeneste (funksjon 257 = 14 488 kr/innb) og dyr bemanningsdrift med høyt sykefravær (9,0 % mot 7,7 %) — altså reell effektiviseringsmargin. Kommunehelse derimot ligger 12,2 mill under behov med dyre utskrivningsbøter og dokumenterte lovbrudd (Statsforvalterens tilsyn ved Lonet, § 4-1), så «under behov» er her underdekning, ikke god styring. Sosialhjelpens stabile +19,5 mill forklares trolig eksogent av regionsenterfunksjon og levekår, men er ikke Namsos-spesifikt dokumentert, mens administrasjonsfallet (+22,4 → +8,8 mill) og grunnskolesnuet (+2,1 → −13,4 mill) er villet, allerede gjennomført omstilling. Handlingsromslogikken er dermed asymmetrisk: margin i PLO og administrasjon, kapasitetsrisiko i kommunehelse, og ROBEK-risikoen er reell.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor stor del av PLO-over-behovet på +10,2 mill kan realistisk hentes gjennom reduksjon av de over 138 000 omsorgstimene i hjemmetjenesten og strengere pleiefaktor, uten å presse forsvarlighetsgulvet — og hva er tidslinjen før effekten slår inn i regnskapet?
- Kommunehelse ligger 12,2 mill under behov med dokumenterte lovbrudd og utskrivningsbøter: hvor mye av de varslede kuttene rammer denne sektoren, og bør den i stedet styrkes for å stoppe døgnbøtene og tilsynsrisikoen?
- Med disposisjonsfondet nedbrukt til drift, NDR på −0,2 % og inntektssiden uttømt — hvilken konkret framdriftsplan sikrer at omstillingsbehovet på ~100 mill realiseres før kommunen havner i ROBEK?