Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 26 136 | 0,996 | 28 479 | -2343 | -41,8 |
| Grunnskole | 19 843 | 1,107 | 20 460 | -617 | -11,0 |
| Barnehage | 13 067 | 1,081 | 12 900 | +167 | 3,0 |
| Kommunehelse | 3 081 | 1,009 | 5 255 | -2174 | -38,8 |
| Sosial | 3 664 | 0,791 | 4 279 | -615 | -11,0 |
| Barnevern | 2 410 | 0,915 | 2 987 | -577 | -10,3 |
| Administrasjon | 6 064 | 1,006 | 6 348 | -284 | -5,1 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
0,9 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
5,5 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
103,2 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
7,3 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Melhus: verst i Trøndelag — under behov i seks av sju sektorer, men det er tapt styring, ikke effektivisering
Melhus kom verst ut av alle 38 Trøndelags-kommuner i 2024, og driver i 2025 nesten alt under behovsnivå. Eneste sektor over behov er barnehage (+3,0 mill) — alt annet, med pleie og omsorg (−41,8 mill) og kommunehelse (−38,8 mill) som de dypeste, ligger under. Det lave nivået er ikke villet lavkostdrift, men framtvunget underdekning og tapt budsjettkontroll.
Bildet ser ut som disiplinert effektivisering — seks av sju sektorer under behov, og de tunge (PLO −41,8, kommunehelse −38,8) dypere enn i 2024 — men er det motsatte. Melhus avsluttet 2024 med underskudd ~145 mill og merforbruk ~116 mill mot budsjett (nær 90 mill i drift, hovedsakelig helse og velferd), og under-behov-tallene er derfor framtvunget underdekning: forbruket sprengte budsjettet uten å nå behovsnivået, fordi inntekter og fond ikke rakk til. Krisen er driftsbåren, ikke finansbåren — kommunen har ingen energifondspute; disposisjonsfondet (5,5 %) er nær halvert siden 2020, netto lånegjeld er 103,2 % og netto driftsresultat bare 0,9 %, og en kassakreditt på 140 mill ble brukt til februarlønn. En faktaundersøkelse fra Revisjon Midt-Norge (jan 2026) ga knusende kritikk av budsjettoppfølgingen i helse og velferd — merforbruket var større enn rapportert til politikerne — og kontrollutvalget stilte tolv krav til kommunedirektøren om realistiske budsjett, avviksstyring og kontroll på vikar/overtid. Den reelle indikasjonen på effektiviseringspotensial ligger dermed i selve styringen og bemanningen (med pandemi-overbemanning som aldri ble reversert som driver), ikke i ytterligere flate kutt i sektorer som alt ligger under behov, og inntektssiden er nær uttømt fordi eiendomsskatt allerede er innført (1,0 ‰).
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Når seks av sju sektorer alt ligger under behovsnivå, hvilke konkrete grep i budsjett- og bemanningsstyringen — realistiske budsjett, avviksstyring i tertialrapporter og kontroll på vikar/overtid — vil kommunestyret kreve gjennomført før neste flate kutt, slik kontrollutvalgets tolv krav peker på (frist 18.05.2026)?
- Hvordan vil kommunestyret sikre at pandemi-overbemanningen i helse og velferd, som aldri ble fullt reversert og er driveren bak at sektoren sprengte budsjettet uten å ligge over behov, faktisk nedjusteres innenfor forsvarlighetskravet?
- Med disposisjonsfond på 5,5 % nær halvert, netto lånegjeld 103,2 % og ~140 mill planlagt fondsbruk over omstillingsperioden — hvor lenge mener kommunestyret at omstilling via fondsbruk er forsvarlig før kommunen velger gjenopprettet budsjettkontroll fremfor ROBEK?