Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 27 432 | 0,868 | 24 818 | +2614 | 209,0 |
| Grunnskole | 15 613 | 0,898 | 16 600 | -987 | -78,9 |
| Barnehage | 11 716 | 1,009 | 12 032 | -316 | -25,2 |
| Kommunehelse | 4 717 | 0,916 | 4 771 | -54 | -4,3 |
| Sosial | 5 262 | 0,954 | 5 160 | +102 | 8,2 |
| Barnevern | 2 643 | 0,837 | 2 733 | -90 | -7,2 |
| Administrasjon | 5 896 | 0,886 | 5 590 | +306 | 24,5 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
-0,1 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
0,8 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
118,4 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
8,5 %
over landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 17.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (stikkprøve)Tromsø: rik by, tom kasse — omsorgsoverforbruket er dyr innleie, ikke raushet
Tromsø står på ROBEK-kanten med tømt disposisjonsfond (0,8 %) og netto driftsresultat på −0,1 %. Pleie og omsorg ligger +209,0 mill over behov, administrasjon +24,5 mill og sosial +8,2 mill — men PLO-overforbruket er STRUKTUR/bemanningsøkonomi (dyr innleie og sykefravær), ikke sløsing.
Tromsø er en storby som over år har levd over evne på midlertidige inntekter og nå har mistet hele bufferen — men krisen er først og fremst finans- og pensjonsbåret, ikke et tegn på romslig tjenesteproduksjon. Av et underskudd på ~258 mill i 2024 forklarte rente, pensjon og sviktende skatt/utbytte alene ~150 mill, og i 2025 betalte kommunen ~700 mill i pensjon, mens netto lånegjeld ligger på 118,4 %. Det kraftige PLO-overforbruket (+209,0 mill, ned fra +318,3 mill i 2024) er ikke utvidet tjenestevolum, men en dyr måte å fylle vaktene på: vikarbruken er nær tredoblet fra 32,2 mill (2019) til 91 mill (2023), kommunen mangler >100 sykepleiere, og legemeldt sykefravær på 8,5 % (mot 7,7 % i landet) anslås å koste ~110 mill/år ekstra — altså bemanningsøkonomi og ikke raushet. Samtidig presses oppvekst dypere UNDER behov (grunnskole −78,9 mill, barnehage −25,2 mill) selv om posisjonen retorisk skjermer skole og barnehage, mens barnevern har snudd fra +15,2 til −7,2 mill konsistent med innstrammingen på ~200 årsverk. Kjernen for kommunestyret er derfor todelt: overforbruket i omsorg er den mest styrbare delen av krisen (innleie, overtid, fravær), mens finans og pensjon er den minst styrbare — og ostehøvelkutt treffer feil fordi oppvekst alt ligger under behov.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Hvor stor andel av PLO-overforbruket på +209 mill kan hentes inn ved å erstatte dyr innleie (vikar 91 mill i 2023) med fast, riktig kompetanse og redusere sykefraværet (~110 mill/år ekstra) — uten å kutte tjenestevolum eller presse bemanningen mot forsvarlighetsgulvet?
- Når grunnskole (−78,9 mill) og barnehage (−25,2 mill) allerede ligger under behov og presses dypere, hvor skal nedtrekket på ~200 årsverk konkret tas — og er det utredet om den «skjermede» oppveksten i realiteten påføres et kvalitets- og bemanningsetterslep?
- Med disposisjonsfond på 0,8 %, NDR på −0,1 % og kun ~0,2 pp innenfor 3-prosentgrensen for automatisk ROBEK: hvilke konkrete, tallfestede tiltak utover naturlig avgang skal sikre at kommunen unngår innmelding i 2026, og er inntektsgrep vurdert?