Behovskorrigert avvik per sektor
Faktisk netto driftsutgift minus det befolkningen tilsier at sektoren burde koste (behovsindeks fra Grønt hefte × landssnitt uten Oslo). Over nullinjen = bruker mer enn behovsnivået; under = mindre.
| Sektor | Faktisk kr/innb | Behovsindeks | Forventet kr/innb | Avvik kr/innb | Avvik mill kr/år |
|---|---|---|---|---|---|
| Pleie og omsorg | 29 741 | 1,156 | 33 041 | -3300 | -54,2 |
| Grunnskole | 22 190 | 1,085 | 20 056 | +2134 | 35,1 |
| Barnehage | 12 670 | 1,040 | 12 401 | +269 | 4,4 |
| Kommunehelse | 5 526 | 1,091 | 5 682 | -156 | -2,6 |
| Sosial | 5 203 | 0,875 | 4 733 | +470 | 7,7 |
| Barnevern | 5 405 | 0,834 | 2 723 | +2682 | 44,1 |
| Administrasjon | 7 753 | 1,048 | 6 616 | +1137 | 18,7 |
Kilde: SSB/KOSTRA + Grønt hefte (KDD) · regnskapsår 2025 (revidert) · netto driftsutgifter, kommunekonsern.
Finansnøkkeltall
Netto driftsresultat
1,0 %
Anbefalt ≥ 1,75 %
Disposisjonsfond
2,7 %
Faresignal under 4 %
Netto lånegjeld
55,5 %
Landssnitt ≈ 88 %
Prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern · KOSTRA 2025.
Sykefravær blant kommunens ansatte
Legemeldt sykefravær
6,8 %
under landssnittet (7,7 %)
Legemeldt fravær blant ansatte i kommuneforvaltningen (kommunen som arbeidsgiver) — ikke sykefravær blant innbyggerne. Egenmeldt fravær finnes ikke på kommunenivå, så tallet er kun legemeldt. Kilde: KS / SSB (A-ordningen) · årsgjennomsnitt 2025.
Verifisert dybdeanalyse
Verifisert 16.6.2026 · Svermanalyse + rødt lag (manuell kontroll)Voss: tre underskotsår — den spreidde bygdemodellen er for dyr
Voss herad har hatt tre underskotsår på rad (2022–2024), og disposisjonsfondet er tappa til berre 2,7 %. Grunnskule (+35 mill) og barnevern (+44 mill) ligg over behov — men begge er STRUKTUR, ikkje sløsing: 11 små grendeskular (snitt 179 elevar mot 247 i gruppa) og eit eige barnevern med dyre plasseringar. Pleie og omsorg drivast derimot billig (−54 mill under behov).
Den spreidde bygdemodellen er dyrare enn pengane rekk til. Som del av budsjettet ligg skulen likevel UNDER gruppesnittet (24,0 % mot 25,1 %) — heradet driv ikkje ein dyr skule gitt strukturen. Gjelda er låg (55,5 %), som gjev rom til å investere seg ut av dyr struktur (samla sentrumsbarneskule, heradsstyre feb. 2026). Demografien (+15,5 % eldre mot 2035) flyttar pengar frå skule mot omsorg.
Tre spørsmål kommunestyret bør stille
- Er heradet villig til å samla grendeskulane for å henta ut struktur-innsparinga (~5,7 mill), eller skal den spreidde modellen førast vidare med tre underskotsår i ryggen?
- Kan eit eige barnevern med dyre eksterne plasseringar forsvarast, eller bør «grønt barnevern» og interkommunalt samarbeid vurderast?
- Kor lenge held bufferen når fondet er nede i 2,7 % og prognosane har bomma med titals millionar?